Fysikk 1 pensum: gratis hjelp som faktisk forklarer
Fysikk 1 handler ikke om å pugge flest mulig formler. Det handler om å se sammenhenger: bevegelse forklares med krefter, krefter gjør arbeid, arbeid endrer energi, og energi dukker opp igjen i elektrisitet, varme, stråling og stjerner.
Hva må du kunne i Fysikk 1?
Du må kunne bruke modeller, forsøk og beregninger til å forklare rettlinjet bevegelse, krefter, energi, elektriske kretser, varme, stråling, atommodeller og hvordan grunnstoff dannes i stjerner.
Bevegelse: Lær fart, akselerasjon og grafer først. Dette er språket resten av mekanikken bruker.
Krefter: Tegn kraftdiagram før du regner. Newtons 2. lov er ofte hele nøkkelen: ΣF = ma.
Energi og bevaring: Når kreftene er vanskelige, er energibevaring ofte den enkleste veien til svaret.
Elektrisitet og varme: Bruk enheter aktivt. Volt, ampere, watt, joule og kWh forteller deg hva formelen egentlig betyr.
Stråling og universet: Knytt atommodeller, stråling og stjerner sammen. Da blir astrofysikken mindre løsrevet.
Klassisk mekanikk
Rettlinjet bevegelse, kraft, akselerasjon, arbeid, energi og bevegelsesmengde.
Elektrisitet
Ladning, spenning, strøm, motstand, effekt og energi i elektriske kretser.
- Elektrisitet og Ohms lov
- Øv spesielt på serie, parallell og effekt.
Varme og stråling
Temperatur, varme, energikvalitet, stråling fra legemer og jordas strålingsbalanse.
Atom og astrofysikk
Atommodeller, observerbare effekter, fusjon og hvordan grunnstoff blir dannet i stjerner.
- Atom og kjerne
- Kommer mer: stjerners livsløp og fusjon.
Hvordan bli god i Fysikk 1?
Regn mange korte oppgaver, men skriv alltid hva du vet, hva du skal finne og hvilken modell du bruker. Fysikk belønner struktur.
Hva er vanskeligst?
For mange er overgangen fra formelbruk til modellvalg vanskeligst: når skal du bruke Newton, energi eller bevegelsesmengde?
Hva bør jeg pugge?
Pugg enheter, symboler og hovedformler, men bruk mest tid på å forklare hvorfor formelen passer i situasjonen.